The way to recovery. Veien ut av sykdommen(e). De psykiske sykdommene, sykdommer uten fysiske tegn som alle fysiske sykdommer. Joda, psykiske sykdommer har tegn. Spiseforstyrrelser - vekttap, håret tynnes ut, personen besvimer, spiser ikke, lista er lang. Depresjon - vekttap, og her kan det også forekomme kutt. Men er alle som kutter seg deprimerte? Svaret er nei, for i dette ødelagte samfunnet finnes det folk som kutter seg, bare for å passe inn, henge seg på "trenden" eller til og med "bare for gøy". Det finnes ingen mirakelmedisin som kurerer en psykisk sykdom. Joda, det finnes angstdempende, antidepressiva og andre medisiner som kan hjelpe, men ingen medisin som kan kurere noe som helst. Det man ikke ser, finnes ikke. UFO'er - det er noe de aller fleste ikke har sett. Finnes det? De aller fleste svarer nei. Spøkelser? De fleste har nok aldri sett et, og vil nok svare nei. Enhjørninger? Flyvende elefanter? Nei, nei, nei. Men sykdommer man ikke kan se, finnes de? Man kan se følgene av disse psykiske sykdommene, men kan man se selve sykdommen?
Og så er det å komme seg ut av en depresjon, en spiseforstyrrelse eller hva det enn måtte være. Hvordan skal man klare det? Det finnes medisiner som kan hjelpe, men til syvende og sist er det noe man må klare helt på egen hånd. Hvordan komme seg ut av et mørke, om man ikke har noe lys å gå etter og er tappet for krefter? "Du må gjøre ditt, du må gjøre datt. Du må endre til en mer positiv tankegang, gripe fatt i ting som gjør deg glad og jobbe med deg selv." Så lett å si. Hva får dem til å tro at man ikke prøver på akkurat dette, hver dag, hvert sekund? For det er det vi gjør. Vi prøver å overleve, vi kjemper hver eneste dag. For noen er det to skritt frem og ett tilbake, men for meg og mange andre er det ett skritt frem og to tilbake. Ingen mennesker er uovervinnelige, og noen ganger er det psykdommen som vinner. For hvem har vel styrke til å kjempe hver eneste dag i all evighet?
No comments:
Post a Comment